Mens Tv Tro redigerer intervjuet med meg la oss diskutere litt med Elvis.
...
Tro:
Føler du deg skyldig i andre menneskers inntrengning i ditt liv? Føler du skyld for at mennesker kan ta det du sier bokstavelig?
BZ: Ja. Og nei.
Kan vi snakke utenom kamera litt?
T: Selvfølgelig!
BZ: Jeg skiller streng mellom det jeg sier offentlig og mitt eget privatliv. Hvis jeg sier at jeg ønsker et menneske død i min private bolig og til og med skriver det ned som et motto har det kun en funksjon for meg. Jeg vet selv hva jeg mener med det. Det kan være en overlevelsesstrategi eller en virkelig planlegging av et mord.
I øyeblikket det kommer politiet for øre er det derimot en annen sak. Også hvis notatet dukker opp som et lesebrev i VG.
I det første tilfellet må jeg stå til ansvar for det. Jeg risikerer å bli spurt hva jeg mente med utsagnet.
I det andre tilfellet er jeg fortsatt uskyldig inntil jeg ser mitt notat fysisk i avisen.
Da blir jeg skyldig i det øyeblikket jeg ikke tar avstand fra det.
Tro (slår på kameraet igjen): Men føler du deg ikke ansvarlig for andres handlinger overhode?
BZ: Jeg svarte akkurat på det spørsmålet.
Men ja, jeg føler meg skyldig i et menneskes død.
Hun het E og det skjedde da jeg dro fra en fest for 8 år siden.
Jeg har ikke rørt alkohol siden den gangen. Og jeg kommer antagelig heller ikke til å delta i noen festligheter.
Hadde jeg blitt hadde hun kastet meg på dør.
Resultatet hadde derfor blitt det samme om jeg hadde blitt eller ikke.
Men hun satte meg overfor en problemstilling jeg umulig kunne komme bort fra.
Jeg måtte ta stilling mellom venneflokken (kamerater, fiender etc) og henne.
Og hun visste at jeg ville velge henne stående overfor det valget.
Jeg har nevnt selvmordet som en mulig innfallsvinkel til å forstå jomfru Maria som gudinne.
Da Jesus hang på korset ville det antagelig ha blitt en kortvarig opplevelse for de tilstedeværende hvis ikke Maria hadde følt skyld for det som skjedde og tatt konsekvensene av det.
Selvmordet er også det eneste som kunne føre til at Hitler levde videre.
Hadde han blitt skutt eller stått overfor en rettsak ville bevegelsen falt til jorden øyeblikkelig.
Hitlers selvmord gjorde ham til en martyr for hans sak.
Og derfor kan handlingen i prinsippet gjøres i forhold til hva som helst.
Marias selvmord gjorde Jesus til en del av den jødiske tradisjonen.
Uten den handlingen ville Jesus enten blitt glemt eller blitt husket som egypter.
Tro: Mener du at det er selvmordet som lever videre i Hitler-tilhengernes grunnlag?
BZ: Ja, opplagt! Mussolini sto for sine vilkårlige henrettelser. Hitler hadde ingen mulighet til å stå for sitt holocost uten med en krig som overbygning. Derfor er den andre verdenskrigen egentlig et 5 års langt selvmord som ble avsluttet med førerens siste signering i bunkersen.
Tro: Du er tydeligvis opptatt av selvmordet som fenomen. Men så viktig er det da tross alt ikke? Du kan ikke ved dine fulle 5 mene at selvmordet er essensen ved både kristendommen, romerriket og Hitler?
BZ: Hvis vi har Egypt og kvinnens problem i Egypt som utgangspunkt har selvmordet som fenomen og løsningsmulighet kun en årsak. Kleopatra.
Det umulige i en kvinnelig Farao som en videre fortsettelse av Egypts historie stilte henne overfor det valget.
Og det valget fikk en reel konsekvens og betydelse.
Det betyr ikke at hun oppfant fenomenet. Romerne hadde det som en æreskodeks.
Men som en mulig fortsettelse av historien hadde hun ingen andre muligheter. Årsaken var at Octavio sto utenfor palasset hennes og ventet på å kunne voldta henne og føre henne som slave til Rom. Men betydningen er viktigere enn den patetiske onkelknulleren Augustus' handlemåte.
Hun knyttet seg for det første til Julius på den måten.
Deretter dro Jesus til Israel med det samme forsettet.
Men handlingen er viktig kun sett i lys av kvinnens maktovertagelse av Egypt. Og det gir et lys på selve problemet.
Hun tok livet av seg da Egypt falt.
Hun kan imidlertid ikke ta livet av seg da hun skal tilbake.
Tro: Du har nevnt Hitler og Mussolini. Ingen av deres regimer har vært mulig uten mord og terror. Hvordan sammenfaller dette med dagens situasjon? Hvis vi ser de synlige mordene som beviselig har foregått er det snakk om muslimske terroraksjoner. Og i tillegg har de utøvende personene tatt livet av seg selv samtidig.
Vi skulle derfor kunne gå ut fra at muslimer er den styrende parten av det som har skjedd. Men som du sier bygger terrorveldet dels på en feighet eller umulighet for å stå for sine egne handlinger.
Hva betyr dette for din stadige banking mot den ukjente musikkartisten David Bowie?
BZ: De muslimske terroraksjonene kan ikke motsies. Og de innebærer ikke en vestlig deltagelse i seg selv. Hadde kun muslimske terroraksjoner vært tilfelle ville ingen vestlig eller andre kunne blitt en del av et eventuelt framkjempet muslimsk storrike.
Det jeg har knyttet vestlige til er mord begått som symbolske handlinger.
Muslimene viser en vilje for å dø for en sak, og de står til ansvar for det overfor Gud, eller de blir belønnet for det.
Et drap begått mot en person for å ramme en annen uten annen en en symolsk forbindelse til målet for handlingen er det egentlige stridstemaet.
Og det knytter direkte an mot selvmordet som fenomen (i motsetning til muslimenes selvmordsaksjoner).
Personen som planlegger et slikt symbolsk mord og de som utfører det vil stå overfor et helvete ved å konfronteres ved det.
Og det helvetet er nøyaktig lik det ofrene/mottakerene for handlingen opplever.
Vi som vitner og mottakere av dødsnøkler o.l. opplever den samme forvirringen som avsenderen egentlig opplever.
Vi snakker symbolsk med en person som sitter med en kniv han har stilt mot sitt eget håndledd.
