Hvorfor har jeg foreslått kyssing av en kvinnes bak, spising av ekskrementer o.l som en nyttig tidsbeskeftigelse?
Hadde det vært kun min private fantasi ville det vært interessant for noen. Men ikke mer enn det.
Jeg vil dermed prøve å utrykke noe med tanken.
Jeg er ikke alene om den.
Det handler om avslutningen på en tidsepoke.
Noen vil kalle det avslutningen på kristendommen, men det har langt dypere og videre konsekvenser en det.
Japanerne ville ikke grepet fantasien SÅ begjærlig hvis det ikke var tilfelle.
Vi har dessuten prester i Egypt som mener at drikking av urin ville vært en grei ting.
Fenomenet er globalt.
Uansett om slike enkeltstående hendelser og til tider massive bevegelser kan tolkes separat har det dermed noe å si for det som kommer til å skje.
Hva det er vet ikke jeg.
...
Da Egypt gikk under rundt år 0 kalte Isis dem hjem til Ra.
Som avslutning på egypternes rike og globale innvirkning på verden var det en strålende sorti.
De gikk under med lyskasterne rettet mot seg.
Himmelen åpnet seg i jubel.
Det er imidlertid ikke tilfelle nå.
Sett som avslutning på Jesus virke ville det uansett vært feil.
Han startet som en glitrende stjerne fra begynnelsen av.
Han har skint i 2000 år.
OG det er mulig å tolke våre 2000 år som dels særdeles mislykkede.
Både fra et globalt synspunkt.
Og fra et gudommelig perspektiv.
Det er ikke sikkert Isis er fornøyd.
Men først og fremst er vår ferd en vei hjem.
Vi som egypterne skal hjem til Gud.
Vi skal hjem til Isis.
Men i motsetning til egypterne har vi ikke vært hos henne hele tiden.
I perioder har vi ikke ant at hun har eksistert.
En avslutning med Sola som velkomstkomite er umulig å tenke seg på annen måte enn at noen idioter sender avgårde noen atombomber.
Vår vei går til gjørme og søle og møkk.
Vi skal tilbake til utgangspunktet.
Til henne som skape oss.
Og vi, som de som kanskje klarer å skape noe av ruinene, må forberede oss på underkastelse.
