Rat NaZ's blog: "Mitt Navn Er Ingen"

Cash’ plateserie American Recordings kan sees i forbindelse med 11 sept.

Dels bygger serien opp mot det som skulle skje.

Fra 1994 fram til hans død i 2003 gjennomgår Cash en selvransakelse og viderebringer visdom som peker mot USAs overlevelse.

Men serien kan sies å ha vært egentlig avsluttet  med utgivelsen av Solitay Man i 2000.

The Man Comes Around i 2002 og de massive utgivelsene etterpå peker mot en innsikt i noe, som dels gikk mot Cash’ avslutning på hans karriære.

Sangen The Man Comes Around må sees som et ønske om hevn, men ogå håp om at balanse kunne bli gjenopprettet.

Og dette igjen tyder på at Cash følte seg skyldig.

Men hva hadde han gjort galt?

For å forstå dette må vi se på hans støtte til Bob Dylan.

Og da spesielt Dylans avslutning på Lennons karriere etter Elvis’ død.

Elvis død ble dels feiret av Cash, og antagelig også av både Dylan og Lennon.

Men Dylans Street Legal hadde en direkte støtte fra Cash som i 1978 ga ut Gone Girl.

Og meldingen retter seg antagelig både mot Yoko og Lennon.

Benyttlesen av No Expectations og spørsmålet på coveret om hvordan Jagger og Richards kunne laget en så bra sang.

Det henspiller selvfølgelig på Brian Jones død.

Og Gone Girl inneholder derfor betydningen Brian, Lennon, Elvis OG Yoko.

Men det dreier seg først og fremst om en avslutning på Lennons karriere, USA antok antagelig at Yoko var ufarliggjort da Lennon forsvant.

Vi kan uansett se Dylans Street Legal (Changing Of The Guards)som en falsk støtte til Yoko.

Og derfra er det mulig å følge Yoko på hennes ensomme vei til å nå år 2000.

Cash var derfor selv medskyldig i det som hadde skjedd, og han visste det.

Men han visste antagelig ikke at Yoko var sendt ut av Dylan på 60-tallet.

Ved å støtte Dylan og avslutte den engelske influensen ble derfor symbiosen av samarbeid mellom Yoko, nazi-lennon og Dylan revet fra hverandre.

Cash viser seg selv på fullstendig villspor med Johnny 99 i 1983.

Han avbilder seg selv som en hattekledd hevner og forsvarer av de svake.

Og han stiller seg på jødisk side ved å benytte sangen Ballad Of The Ark som et bilde på Lennons håpløse flukt til USA.

God Bless Robert E. Lee.

Den siste Balladen Cash lagde, i 1983, viser dessuten at han igjen hadde vært forbildet for en annen sang, Dylans drap på Brian Jones.

Ballad Of A Teenage Queen.

Ballad Of A Thin Man.

Det er mulig å anta at Bowies (hatefulle) støtte til gruppa Queen handler om dette, ettersom han var den egentlige figuren i sangen, og ikke Brian.

På samme måte som dagens hvite amerikanere beveger Cash seg fra The Man Comes Around ut i det totalt ukjente.

Og plateutgivelsene spom fulgte etter hans død kan sees som et like massivt fall som det de kristne opplevde i 1789 og som Marx viser for jødenes del i Europa med det kommunistiske grunnsynet.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Men det eneste som støtter meg i den antagelsen er selvfølgelig at Dylan og Reed var på hevntokt på 60-tallet, og at de var talsmenn for et generelt hevnønske fra jødisk side.

Det å rive symbiosen Dylan-Yoko fra hverandre usynliggjorde kun dette, og forverret traumet fullstendig.